Diskusjon
Undersøkelsen viser at elevene som har opplevd seksuelle overgrep har mer depressive, angst- og somatiske plager, mens foreldrestøtte og selvtillit er assosiert med mindre plager. Foreldrestøtte og selvtillit har en medierende effekt av negative erfaringer på psykisk og somatisk helse. Ettersom dette er en tverrsnittsstudie kan vi ikke si noe sikkert om årsaksforhold. Vi vet ikke om de seksuelle overgrepene fører til mer depressive, angst- og somatiske plager eller om personer med disse plagene er mer utsatt for overgrep enn sine jevnaldrende. Longitudinelle undersøkelser tyder på at årsakssammenhengens retning er fra overgrep til emosjonelle problemer (9). Det at økende alvorlighetsgrad av negative seksuelle opplevelser er assosiert med økende grad av uhelse, støtter også antakelsen om et slikt årsaksforhold.
Spørsmålene i undersøkelsen inneholdt ikke noen av ordene «foreldrestøtte», «vennestøtte» eller «selvtillit», men ut fra vår tolkning er det disse temaene spørsmålene fokuserer på. Vi antar at svarene på spørsmålene gir uttrykk for kvaliteten og fortroligheten i sosiale relasjoner og for graden av ungdoms selvtillit. Disse samlevariablene har i tidligere forskning vist tilfredsstillende konstruksjonsvaliditet (10). I målet for selvtillit inngår spørsmål som har vist seg valide i tidligere forskning (11).
Gruppestørrelsene for noen av sammenlikningene er små, og på grunn av type 2-feil trenger ikke reelle forskjeller å bli statistisk signifikante. Blant annet kan vi ha oversett en mulig interaksjonseffekt fordi antallet gutter utsatt for overgrep i undersøkelsen er lite.
Det finnes ingen rettlinjet kausalitet mellom overgrep og psykiske plager. Utfallet avhenger blant annet av personens kognisjon og tolkninger av det som har hendt. Ifølge Lazarus’ stressteori kan man ikke oppfatte konkrete traumatiske hendelser som eneste årsak til posttraumatisk stresslidelse (12). Vel så viktig er de betydninger som personen konstruerer rundt det som er skjedd og følelsene som knytter seg til hendelsen. Både personlighetstrekk hos dem som rammes, mestringsstrategier og sosial støtte har betydning for hvilke senvirkninger som oppstår etter en traumatiserende hendelse. Det skilles mellom virksomme og ikke-virksomme mestringsformer, blant annet er unngåelsesstrategier assosiert med psykiske problemer, mens tilnærmelsesstrategier er relatert til bedring (9). Behandling rettet mot å forbedre mestringsstrategier, sosial støtte, selvtillit og minske stigmatisering ser ut til å være særlig fordelaktig for tenåringer som er blitt seksuelt misbrukt (13).
Nyere forskning tyder også på at normale fysiologiske reaksjoner på stressende hendelser kan ved vedvarende belastning varig integreres i immunsystemet, det endokrine systemet og i sentralnervesystemet og senere påvirke personens helse i negativ retning (14, 15). I vår undersøkelse fant vi at foreldrestøtte var assosiert med mindre psykiske og somatiske plager etter uønskede seksuelle opplevelser. Dette kan støttes av forskning som skiller mellom tolerabelt og toksisk stress. Tolerabelt stress er en psykisk tilstand som potensielt kan skade hjernearkitekturen, men som motvirkes av støttende mellommenneskelige forhold som tilrettelegger for adaptiv mestring. Toksisk stress refererer til en kraftig, hyppig og/eller langvarig aktivering av kroppens stressresponssystemer i fravær av beskyttelse gjennom støtte fra en voksen (14). Vår undersøkelse peker også på at redusert selvtillit er sterkt assosiert med psykisk uhelse og har en viss medierende effekt på sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske problemer.
En studie fra Folkehelseinstituttet viste at forekomsten av psykiske plager minsket når den sosiale kompetansen økte, og at utviklingen av gode sosiale ferdigheter blant annet hang sammen med god sosial støtte (16). En annen undersøkelse viste at oppfattet sosial støtte i større grad enn sosialt nettverk var inverst forbundet med depressive plager, ergo var kvaliteten på den sosiale støtten viktigere enn størrelsen på nettverket (17). Det ser imidlertid ut til at ungdom som har opplevd seksuelle overgrep, opplever mindre sosial støtte enn både barn som har opplevd seksuelle overgrep (13) og ungdommer som har opplevd andre former for stressende hendelser (18).
Median debutalder for samleie i Norge falt fra 1992 til 2002 med et helt år for jenter, mens endringene for gutter var mindre (19). Forfatterne diskuterte om nedgangen i jenters debutalder kan være problematisk eller om det er et uttrykk for en åpnere holdning til seksualitet og en frigjøringsprosess. Uønskede seksuelle erfaringer var i vår studie tydelig assosiert med en tidligere seksuell debut. Vi anser det derfor, i likhet med Pedersen & Samuelsen (19), som tvilsomt at lavere debutalder er et uttrykk for en frigjørende utvikling blant ungdom. Også assosiasjonen mellom rus og seksuelle overgrep er funnet i andre studier (6).
Hvis vi skal lykkes med større edruelighet og utsettelse av samleiedebut, vil det være viktig å styrke dialogen mellom foreldre og barn, mellom lærere og elever i skolen og mellom ledere og barn i det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Dialogene må handle om holdninger, grenser og hva man kan gjøre når venner eller et barn står i fare for eller er blitt utsatt for grenseoverskridelser (20). Voksne må våge å formidle sunne holdninger og forventninger, men samtidig være ivaretakende og støttende. Helsefremmende arbeid med rotfeste i såkalt «positiv psykologi» viser at det er mulig å påvirke ungdoms selvtillit og sosiale kompetanse (21).
Vi kan konkludere med at uønskede seksuelle erfaringer og spesielt opplevelsen av overgrep er assosiert med redusert psykisk og somatisk helse. Økende alvorlighetsgrad av negative seksuelle opplevelser er assosiert med økende grad av psykisk uhelse. Med forbehold i at dette er en tverrsnittsstudie, indikerer funnene at seksuelle overgrep kan forebygges gjennom senere og edruelig seksuell debut, og at helseskadene kan lettes gjennom å fremme foreldrestøtte og selvtillit.