Diskusjon
Dette materialet er så godt som fullstendig. Underdekningen var beregnet til mindre enn 5 % i 2006, og er blitt enda mindre senere. Innføringen av automatisk frikort forutsetter at refusjonskrav sendes inn elektronisk. I den grad underdekningen er blitt mindre, vil dette kunne tilsløre en mulig effekt av hygieneintervensjonen, men vi mener disse avvikene er så små at de kan neglisjeres.
Diagnosene på legevakt er som regel basert på anamnese og klinisk undersøkelse alene. I noen grad kan man støtte seg til måling av C-reaktivt protein, urinprøve og hurtigtest for streptokokker, men det er åpenbart at feildiagnoser vil skje. Det er likevel liten grunn til å anta at antall feildiagnoser vil variere vesentlig fra det ene året til det andre, og sammenlikninger på gruppenivå vil derfor likevel kunne være valide.
Den ekstreme oppmerksomheten rundt influensa i 2009 kan imidlertid ha bidratt til systematisk overdiagnostisering av influensa på bekostning av andre, liknende infeksjoner. Vi så likevel at kontaktraten for akutt øvre luftveisinfeksjon til å begynne med økte parallelt med raten for influensa. Svineinfluensaen var i mange tilfeller ganske mild (11), og kan i noen tilfeller ha blitt klassifisert som en vanlig forkjølelse. I etterkant av influensaepidemien var også forekomsten av akutt øvre luftveisinfeksjon betydelig lavere i 2009 enn de foregående årene.
En endret legesøkningsatferd kan tenkes å påvirke den registrerte kontaktraten for sykdom. Man kan tenke seg at personer med mildere sykdom lot være å oppsøke legevakt og i større grad kontaktet fastlegen under influensaepidemien. Det er nesten ni ganger så mange konsultasjoner hos fastlegene som på legevakt (10), så selv mindre endringer i bruk av fastlegen kan medføre store endringer i bruk av legevakt. Vi har ingen relevant informasjon om kontaktratene hos fastlegene, men våre data viser at antall registrerte kontakter på legevakt økte jevnt gjennom hele perioden 2006 – 09.
Vår hypotese var at vi ville observere færre tilfeller av luftveisinfeksjoner og tarminfeksjoner som følge av hygienetiltakene. Vi vil imidlertid ikke vente at urinveisinfeksjoner påvirkes av en kampanje for bedre håndhygiene. Dette bekreftes da også av våre funn. Disse observasjonene er forenlig med en mulig effekt av hygienekampanjen. Det er imidlertid også andre alternative forklaringer.
Siden det var færre infeksjonssykdommer allerede i første halvår 2009 sammenliknet med de foregående årene, er dette trolig uttrykk for naturlige variasjoner. Det gjelder både pneumoni, halsbetennelse, otitt, tarminfeksjoner og til en viss grad sinusitt. Figur 2 viser imidlertid en tendens i retning av færre kontakter for alle infeksjonssykdommene (unntatt urinveisinfeksjoner) på slutten av året. Dette kan ha sammenheng med at det tar noe tid før hygienetiltak får fullt gjennomslag (12), men kan også skyldes at befolkningen i større grad gjennomførte hygienetiltak og i mindre grad utsatte seg for smitterisiko da influensaen herjet som verst.
Det er også mulig at den lave kontaktraten for infeksjonssykdommer i etterkant av influensaepidemien kan ha sammenheng med biologiske effekter av influensaepidemien, virusinterferens (13). Det er mindre sannsynlig at dette har påvirket bakterielle infeksjoner, selv om virale luftveisinfeksjoner ofte er utgangpunkt for bakterielle infeksjoner i luftveiene. Det er vanskelig å skille slike biologiske effekter fra effektene av hygienetiltak. Hygienetiltakene ble imidlertid iverksatt om sommeren, mens influensaviruset først nådde sitt høydepunkt i oktober/november. Når vi ser at nedgangen i antall kontakter for konjunktivitt kom relativt tidlig, er det rimelig å anta at hygienerådene i alle fall har hatt en betydning for denne sykdommen.
Også blant eldre fant vi færre luftveisinfeksjoner og tarminfeksjoner (data ikke vist). Eldre ble i liten grad smittet av svineinfluensa, og vi kan derfor anta at biologiske effekter av selve influensaen har spilt en liten rolle i denne aldersgruppen. På den annen side vil også de eldre være utsatt for mindre smittepress fordi det generelt er mindre infeksjonssykdommer i befolkningen.