Unaturlige dødsfall hos narkotikabrukere

Diskusjon

Av de 1 338 undersøkte dødsfallene som inntraff under bruk av narkotika var det 322 som ikke omfattes av det generelle overdosebegrepet (andre ulykker, selvmord og drap).

Ca. 6 % av de rettsmedisinske obduksjonene som ble utført i nedslagsfeltet og i tidsrommet for studien, ble gjort ved ikke-inkluderte patologiavdelinger ved sykehus (17). Eksempelvis ble det i tidsrommet 2000 – 05 utført totalt 90 rettsmedisinske obduksjoner ved Sykehuset Innlandet i Lillehammer (17), noe som eventuelt kan forklare hvorfor det ikke var registrert noen dødsfall med narkotikafunn fra Gudbrandsdal politidistrikt i vår studie.

En svakhet ved undersøkelsen er de til dels store forskjellene mellom politidistriktene når det gjelder rekvirering av rettsmedisinsk obduksjon (18, 19). Helsepersonelloven § 36 med forskrifter angir hvilke dødsfall legen skal melde til politiet (20), og straffeprosessloven § 228 (21) og påtaleinstruksen kapittel 13 (22) i hvilke tilfeller politiet skal og bør rekvirere rettsmedisinsk obduksjon. Bare der det er mistanke om at døden kan skyldes en straffbar handling eller man ikke kjenner avdødes identitet, er det pålegg om å foreta rettsmedisinsk undersøkelse.

Dette betyr at i øvrige tilfeller (ulykke, selvmord, plutselig uventet død m.m.) er det opp til ledelsen i det enkelte politidistrikt hvorvidt man skal få utført en slik undersøkelse. Dette kan gi tilfeldige (u)likheter i antall og andel uten at det er representativt for faktisk forekomst. De rettsmedisinsk obduserte dødsfallene representerte i tillegg bare 4 % av alle dødsfall i perioden (17, 23). På grunn av den varierende rekvisisjonspraksisen for rettsmedisinsk obduksjon antar vi at både selvmord, fatale ulykker og aksidentelle forgiftninger under narkotikabruk er underregistrert.

Når det gjelder aksidentell forgiftning, er våre resultater vedrørende alders- og kjønnsfordeling i overensstemmelse med andre studier fra samme tidsrom (15, 16). Hvorfor kvinneandelen ved de aksidentelle forgiftningene er lavere på Vestlandet enn på Sør- og Østlandet, bør studeres nærmere. For aksidentelle forgiftningers vedkommende var obduksjonsfrekvensen sannsynligvis generelt høy (18), slik at de regionale forskjellene i kvinneandel kan være reelle. For de andre dødsmåtenes vedkommende kan ikke regionale forskjeller vurderes sikkert ut fra vår studie på grunn av den varierende rekvireringspraksisen samt det relativt lave antall tilfeller når det gjelder noen av dødsmåtene i materialet fra Vest-Norge.

Mer enn halvparten (66/123) av dødsfallene i kategorien annen ulykke var trafikkrelatert. Det er tidligere vist at det er økt ulykkesrisiko ved bruk av narkotika, spesielt relatert til trafikk (5) – (8). Det er også vist økt forekomst av andre unaturlige dødsfall blant narkomane (2, 9, 24). Vi har ikke skilt mellom «tunge narkomane» og mer tilfeldige brukere av narkotika, heller ikke hvilke eller hvor mange ulike stoffer som ble påvist hos den enkelte. Det er viktig å utføre andre studier for å få mer kunnskap om i hvilken grad misbrukskarriere og type stoff er relatert til risiko for ulykke, selvmord eller drap.

Vi fant overhyppighet av forgiftning som selvmordsmetode hos begge kjønn (mer enn halvparten av selvmordene var forårsaket av forgiftning) sammenliknet med selvmordspopulasjonen generelt (25). Dette kan tyde på at de som bruker narkotika, er mer tilbøyelige til å begå selvmord ved denne metoden, muligens fordi de har økt tilgang til og lavere terskel for å bruke rusmidler og legemidler enn befolkningen for øvrig.

Det var betydelig lavere kvinneandel med dødsmåte drap i vår undersøkelse enn i politiets statistikker vedrørende drap generelt (26). Tallene er for små til å kunne trekke noen konklusjoner rundt dette. Politiets drapstall er ikke uten videre direkte sammenliknbare med tall fra obduksjonsmaterialet, fordi definisjonen av drap er ulik. Rettsmedisinerne, i motsetning til politiet, inkluderer også legemsbeskadigelse med døden til følge i dødsmåten «drap».

Store forskjeller mellom de store bykommunene i andelen av dem som dør i hjemkommunen kan ha betydning for hvordan den forebyggende strategien bør legges opp. De store forskjellene kan ha sammenheng med både tilgangen til narkotika, type brukerbefolkning og brukerkulturen i de ulike byene. Hvorfor det er så store forskjeller, bør undersøkes videre. I Oslo-studien av overdosedødsfall i 2006 – 08 (27) var en tredel av de døde ikke hjemmehørende i byen. I vår studie har vi imidlertid inkludert også andre kategorier enn rene overdosedødsfall. For Oslos vedkommende synes det å være en vedvarende trend at mange av dem som dør en unaturlig død under bruk av narkotika, ikke er hjemmehørende i kommunen.

For sammenfallende og etterfølgende perioder er det vist at de fleste narkotikarelaterte dødsfall skjer i private hjem (13). Vår undersøkelse understøtter dette, men viser også at dødsstedet i høy grad varierer med dødsmåten. En stor andel av dødsfallene fant sted med andre voksne i nærheten.

Kjennskap til hvor dødsfallene skjer og at det svært ofte er andre voksne i nærheten, gir viktig informasjon når man skal vurdere forebyggende og livreddende tiltak.