En epifrenisk oesophagusdivertikkel oppstår som følge av økt trykk i oesophagusveggen (pulsjonsdivertikkel). Divertikkelen sitter i distale 10 cm av oesophagus med herniering av mucosa og submucosa gjennom muscularis propria, vanligvis mot høyre i mediastinum (1). Divertiklene varierer i median størrelse fra 4 cm til 7 cm (spredning 1 – 14 cm) i ulike materialer (1). Inntil 15 % av pasientene har to eller flere divertikler. Motilitetsforstyrrelser i oesophagus, som uspesifikk dysmotilitet, diffus øsofageal spasme, akalasi og økt trykk i nedre oesophagussfinkter forekommer hos 75 – 100 % av pasientene (1).
Oesophagusdivertikler påvises ved < 1 % av øvre endoskopier og er antatt å forårsake 1 – 3 % av alle tilfeller med dysfagi (2). Basert på radiologiske undersøker er prevalensen av epifreniske divertikler i den generelle befolkning beregnet til 0,015 % i USA (3) og til 0,04 – 0,15 % i Japan (4). I et mer selektert materiale fra Europa forelå epifrenisk divertikkel hos 2 % av pasientene som ble undersøkt for svelgeforstyrrelser (5). Estimert årlig insidens i USA er ca. 1 per 500 000 individer (6). At epifrenisk divertikkel er en sjelden tilstand, reflekteres også av små publiserte materialer, med 3 – 35 pasienter (1).
Det er rapportert at 37 – 63 % av divertiklene gir symptomer (1). De vanligste er dysfagi, regurgitasjon, smerter ved svelging av mat og vekttap (1). Divertikler som gir milde eller ingen symptomer progredierer sjelden til symptomatisk sykdom (6). Ved større, symptomatiske divertikler er det økt risiko for komplikasjoner relatert til divertikkelen, for eksempel aspirasjonspneumoni. Konservativ behandling er rettet mot eventuell refluks. I enkelte tilfeller kan ballongdilatasjon forsøkes ved akalasi med stenose og økt trykk i nedre oesophagussfinkter (6).
Den opprinnelige kirurgiske behandlingen var venstresidig torakotomi med fridissekering og reseksjon av divertikkelen (1, 2). Ved samtidig akalasi eller påvist økt trykk i nedre oesophagussfinkter utføres i økende grad myotomi av oesophagus på motsatt side av divertikkelen samt en antirefluksoperasjon med vanligvis partiell fundoplikasjon for å motvirke sur og alkalisk gastroøsofageal refluks (1).
Operasjonene utføres i økende grad miniinvasivt og hyppigst med laparoskopisk tilgang (1). I et samlemateriale av 133 opererte pasienter fra perioden 1995 – 2008 (7) fant man at to døde under operasjonen. Postoperativ morbiditet ble rapportert hos 21 %, inkludert lekkasje fra oesophagus hos 15 % av pasientene.
Hovedhensikten med denne studien var å evaluere resultatene etter kirurgi hos pasienter som ble operert for epifrenisk oesophagusdivertikkel i perioden 2002 – 12 ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.